Utsmykning (2001)

Ved Haug skole og lignende institusjoner i Skandinavia brukes piktogrammer som hjelpemiddel i forbindelse med kommunikasjonsvansker innen tale, skrift eller tegnspråk.  Ved HS er det i bruk ca. 600 piktogrammer. Det interessante med disse piktogrammene er at de har en pedagogisk funksjon som kommunikasjonsverktøy, og er relevante i forhold til det å gå og arbeide på en skole. Noe som samsvarte med min rolle som student og mitt arbeid med utformingen av verket.

Mitt yrke og min dysleksi er på en måtte som piktogrammet, det er fanget mellom det skrevete ord og bilde. Det fascinerende for meg er at piktogrammer er enkle ord, samtidig som de er bilder, som sier mye mer den kun et ord. Skoler minner meg mye om veiskilt. Vi ser gjerne på skilt som veileder gjennom hinder, som en formidler av informasjon og kunnskap, men også som regler og plikter. Vi kjenner deres utforming og formål, og at de bærer et budskap vi alle trenger, eller regler alle må retter seg etter.

Gjennom en analyse av piktogrammene har jeg delt dem inn i tre grupper: ting, handlinger og følelsesrelatert. Deretter har jeg gjort et utvalg av piktogrammer fra gruppene handlinger og følelsesrelatert.  Jeg har gjennom valg av piktogram, materialer, utforming og plassering latt fantasi og funksjon smelte sammen. Det er et piktogram, med endret tradisjonell betydning - det er et skilt, men det varsler ingen ting. Verket må dermed sees på som nye bilder med røtter i selve kunstverkets autonomi, institusjonen (HS) og de involverte i den.

Fargen og materialet er av refleksfolie med variable farger og refleksintensitet, det samme materiale som alle norske veiskilt.